CHI TIẾT NGHIÊN CỨU …

Tiêu đề

The Nordic model in education: Education as part of the political system in the last 50 years

Tác giả

Oftedal Telhaug A.; Asbjørn Mediås O.; Aasen P.

Năm xuất bản

2006

Source title

Scandinavian Journal of Educational Research

Số trích dẫn

290

DOI

10.1080/00313830600743274

Liên kết

https://www.scopus.com/inward/record.uri?eid=2-s2.0-33744925157&doi=10.1080%2f00313830600743274&partnerID=40&md5=fa1c384e0d83003d5dff2446723fa3b1

Tóm tắt

This article describes, analyses and discusses the development of the Nordic school model in three phases of the post-war period, viewed in the light of the development of the political system throughout the period and in comparison with the development of the school system in the western world in this period. The "classical period" from 1945 until about 1970 is often referred to as the golden era of social democracy, during which a number of special characteristics were attributed to the model. First, the reforms were introduced on the basis of national policies drawn up by a strong and innovative state in association with business organisations and industry. The main objective was to involve the school in the realisation of social goals such as equal opportunity and community fellowship. School development is very largely determined by state-managed conditions - "input management". The Nordic model was regarded as an ideal for school development in western countries. The Nordic countries generally followed the same course, but at different tempos, with Sweden being the main source of inspiration. During the next phase, 1970-1980/85, the Nordic model was influenced by international, political new radicalism in which increasing importance was attached to pupils' individual emancipation, and there was greater local influence over school development as well as by the teaching profession. In the third and final phase, the Nordic school model was of less importance in comparison to other countries. Partly as a result of new globalisation and free markets, economic competition between nations gained greater influence over school philosophy and development. Technical and instrumental goals were prioritised at the expense of national and social unity. Evaluation of pupils' academic skills was intensified and became an important management tool - "output management". State control diminished as a result of the decentralisation of power and of the increasing influence of international reports and resolutions on school reform in the Nordic countries. During the latter phase the dominant neo-liberal education policy has been subjected to criticism from the culture conservative and social democratic/progressive side. © 2006 Scandinavian Journal of Educational Research.

Từ khóa

Comparative education; Educational policy; Governing; School system content; School system structure

Tài liệu tham khảo

Abrahamowitz F., Grundtvig - Danmark Til Lykke [Grundtvig - To the Best for Denmark], (2003); Ahonen S., From an industrial to a post-industrial society: Changing conceptions of equality in education, Educational Review, 54, 2, pp. 173-181, (2002); Ahonen S., Likhetsbegrepet i finsk utdanning, Pedagogikk Og Politikk. Festskrift Til Alfred Oftedal Telhaug I Anledning 70-årsdagen 25, pp. 164-174, (2004); Ahonen S., The end of the common school?, (2005); Politisk plattform for en flertallsregjering, (2005); Berg Eriksen T., Hompland A., Tjonneland E., Et lite land i verden, (2003); Bjorndal I., Videregående Opplæring I 800 År - Med Hovedvekt På Tiden Etter 1950 [800 Years of Secondary School Education], (2005); Borsting M., Karker A., Haarder. En Biografi [Haarder. A Biography], (2004); Higher Standards, Better Schools for All, (2005); Edelstein W., The rise and fall of the Social Science Curriculum Project in Iceland, 1974-1984: Reflections on reason and power in educational progress, Journal of Curriculum Studies, 19, 1, pp. 1-23, (1986); Englund T., Skola för deliberativ demokrati?, Pedagogik Og Politik. Festskrift Til Alfred Oftedal Telhaug I Anledning 70-årsdagen 25. September 2004, pp. 249-270, (2004); Esping-Andersen G., Politics Against Markets. The Social Democratic Road to Power, (1985); Lisbon revisited - Finding a new path to European growth, (2004); The Nordic model: A recipe for European success?, (2005); Fauske H., Gudmund Hernes. Politiker og ideolog med sosiologien som veiviser, Pedagogiske Profiler. Norsk Utdanningstenkning Fra Holberg Til Hernes, pp. 343-370, (2004); Gunnarsson T., Controlling curriculum knowledge: A documentary study of the Icelandic social science curriculum project (SSCP) 1974-1984, (1990); Hermansen T., Den nyliberalistiske staten, Nytt Norsk Tidsskrift, 21, 3-4, pp. 306-319, (2004); Haarder B., Den bløde kynisme - Og selvbedraget i Tornerose-Danmark, (1997); Holm-Larsen S., Uddannelserne i årets løb. Folketingsåret 2004-2005, (2005); Jersild P.C., Är det liberalt att främja intolerans?, Dagens Nyheter, (2005); Josepsson B., The Modern Icelandic School System in Historic Perspective, (1985); Jussila O., Hentila S., Nevakivi J., Finlands politiska historia, (2000); Mønsterplan for grunnskolen, (1974); Kjaernsli M., Lie S., Olsen R.V., Roe A., Turmo A., Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2003, (2004); Korsgaard O., Kampen om folket. Et dannelsesperspektiv på dansk historie gennem 500 år, (2004); Normalplan (Mønsterplan) for Landsfolkeskulen. [The National Curriculum for the Rural Primary School], (1954); Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, (1996); New Labour Because Britain Deserves Better, (1997); Lauglo J., Liberalisme og utdanning, Bedre Skole, 3, 3, pp. 30-38, (2005); Lawton D., Education and Labour Party Ideologies 1900-2001 and Beyond, (2005); Lindkvist L., Lovstedt J.J., Torper U., En friare skola. Om styrning och ledning av den lokala skolan, (1999); Ljungmann B., Norsk skole i utforbakke, Aftenposten, (2005); Malmstrom B., Andelen godkjända elever sjunker - Igjen, Dagens Nyheter, (2005); Medias O.A., Enhetsskolens utvikling i Danmark og Norge, (2004); Neergaard Larsen J., Lindso E., Bergesen Jr. F., Satsning på kunnskap er en forutsetning for verdiskaping og velferd, (2005); Nilsson I., En spjutspets mot framtiden. En analys av de svenska enhets- och grundskolereformerna i utländsk vetenskaplig litteratur 1950-1980, (1987); Evaluering av allmennlærerutdanningen. Midtveisrapport fra ekstern komité, (2005); Normann Andersen V., En ny uddannelsespolitisk styring?, Nordisk Administrativt Tidsskrift, 4, pp. 225-241, (2004); Norstebo S., Striden om religionsopplæringa i den amerikanske skulen. Kyrkjeskule eller lek offentleg skule, (1955); Olsen J.P., Peters B.G., Learning from Experience: Lessons from Administrative Reform, (1995); Olsen L., Det delte Danmark, (2005); Richardson G., Svensk utbildningshistoria. Skola och samhälle förr och nu, (2004); Ruge H., Skoletanker og skoleproblemer In det 20. århundre sett fra europeisk synspunkt, (1961); Ruge H., Skolesystemene i de nordiske land, (1961); Sejersted F., Sosialdemokratiets tidsalder, Nytt Norsk Tidsskrift, 21, 3-4, pp. 250-263, (2004); Sejersted F., Sosialdemokratiets tidsalder. Norge og Sverige In det 20. århundre, (2005); Sejersted J.M., Debattåret som ikkje var- 2004, Norsk Litterær Årbok 2005, pp. 9-19, (2005); Skarpenes O., Kunnskapens legitimering. En studie av to reformer og tre fag i videregående skole, (2004); Skiera E., Reformpädagogik und öffentliche Schule in Finland heute- Entwicklung, Beispiele, Perspektiven, Bildungspolitische Perspektiven in Nord-und Westeuropa. Festschrift Für Fritz Seidenfaden Zum 60. Geburtstag, (1989); Skolverket, Resultatförbättring i grundskolan, (2005); Slagstad R., De Nasjonale Strateger [National Strategy Makers], (1998); Slagstad R., Skandinavisk senmodernitet, Nytt Norsk Tidsskrift, 21, 3-4, pp. 227-236, (2004); Sloterdijk P., Masse og foragt. Essay om kulturkampe In det moderne samfund, (2002); Skola för bildning, (1992); Stefansson T., Karlsdottir R., Iceland, The School Systems of Europe; Sorbo J.I., Hans Skjervheim - Ein intellektuell biografi, (2002); Telhaug A.O., Er vi på vei mot en felles nordisk skoleordning?, Prismet, 7, pp. 193-201, (1966); Telhaug A.O., Norsk skoleutvikling etter 1945, (1994); Telhaug A.O., Haarder og Hernes som skolereformatoret, Dannelsens Forvandlinger, pp. 273-289, (2003); Telhaug A.O., Kunnskapsløftet - Ny Eller Gammel Skole? [Knowledge Promotion - New or Old School?], (2005); Telhaug A.O., Medias O.A., Grunnskolen som nasjonsbygger, (2003); Tjeldvoll A., Education and the Scandinavian Welfare State in the Year 2000, (1998); Dette er kunnskapsløftet, (2004); Volckmar N., Fra solidarisk samværskultur til kunnskapssolidaritet. Det sosialdemokratiske skoleprosjekt fra Sivertsen til Hernes, (2005); Wiborg S., Uddannelse og social samhørighed. Udviklingen af enhedsskoler i Skandinavien, Tyskland og England. En komparativ analyse, (2004); Aasen P., Det sosialdemokratiske prosjektet. Utdanningsreformer i Sverige og Norge i etterkrigstiden, Både-og. 90-tallets Utdanningsreformer I Historisk Perspektiv, pp. 13-64, (1999); Aasen P., What happened to social democratic progressivism in Scandinavia? Restructuring education in Sweden and Norway in the 1990s, The State and the Politics of Knowledge, pp. 109-147, (2003)